En dag, Italia…

En dag, Italia, en dag skal dørene åpnes igjen, en dag skal smilet ditt og gleden komme tilbake igjen, en dag skal jeg få komme til deg igjen. Jeg savner deg, Italia. Bli frisk igjen, vær så snill!

Du var først i vår familie. Du var uforberedt. Mange har kommet etter deg og har det også vondt. Din bestemor og din far, din bror og din sønn er ikke der lenger.

Vi har det ikke så vondt som deg, men vi er redde. På grunn av deg har vi fått tid til å forberede oss. Vi ber om at det skal gå bra. Vi gjør så godt vi kan for å beskytte oss. Det koster oss mye, og mange hos oss har også fått det vondt nå, men vi tror vi skal klare det.

Jeg hadde gledet meg til å komme til deg nå, til å møte din skjønnhet og varme. Men du ble syk. Det er nå en gang sånn med avstandsforhold at de ofte gjør vondt, men mitt savn er en pinlig bagatell i forhold til hva du gjennomgår nå. Jeg gråter om kvelden for deg. Bildene av din lidelse nå er ikke til å bære.

Du har alltid vist meg at livet ikke er alene. At jeg ikke er fristilt fra deg, slik jeg heller ikke er fristilt fra dine andre venner. Vi hører sammen, alle, som gode venner, men du er min store kjærlighet, Italia. Det vondeste nå er at jeg ikke kan gjøre noe for deg, jeg må bare be og håpe, og tro.

For en dag, Italia, en dag skal dørene åpnes igjen, en dag skal smilet ditt og gleden komme tilbake igjen, en dag skal jeg få komme til deg igjen. Jeg savner deg, Italia.

Bli frisk igjen, min kjære, vær så snill!